Kvinner i Islam
Islam ser på menn og kvinner som like av natur, likevel skiller den mellom kjønnene i visse sammenhenger. Noen hevder at dette skiller faktisk er diskriminering med hensyn til status og ansvar.
Kvinnens natur:
Ifølge koranen kan ikke kvinner lastes for Adams første feil. Begge gjorde feil da de var ulydige mot Gud, begge angrep og begge ble tilgitt. Den slår også fast at menn og kvinne ble skapt ut fra den samme sjelen. Disse argumentene brukes for å vis at Eva var det samme art som Adam og at kvinner er ikke mindre verdige vesener.
Religiøse ansvar:
Kvinner er utestengt fra bønn og faste under menstruasjonen, fasten må de ta igjen etter Ramadan-måneden. Likevel krever ikke islam at kvinnene skal isoleres i denne perioden.
Økonomiske rettigheter:
Islamsk rettstradisjon gir kvinner rett til å eie, noe som gjør at de kan ha personlige eiendeler. Koranen definerer kvinners rett til arv.
En kvinne kan få andel som er mindre eller lik en manns, ut fra familieforhold til slektninger. Noen betrakter forskjellen som avhengig av kvinnens ansvar i denne rollen.
Rett til arbeid:
Kvinnens primære ansvar blir vanligvis tolket som å oppdra barn. Noen muslimer mener at hvis kvinner klarer dette, kan de i tillegg ha en yrkeskarriere hvis de ønsker det og at ektemannen er enig. Koranen plasserer hovedansvaret for inntekter på mannen o ber hustruer å være lydige mot sine ektemenn. Derfor betraktes retten til arbeid vanligvis som betinget.
Plikter:
En kvinne er langt mindre belemret med krav på eiendelene hennes enn ektemannen er. Det hun eier før ekteskapet blir ikke overdratt til ektemannen, og hun beholder til og med pikenavnet sitt. Hun har ikke noe krav på seg om å bruke sine eiendeler på familien, det samme gjelder inntektene hennes i ekteskapet. Hun har krav på Mahr, som hun tar fra ektemannen i forbindelse med bryllupet.
Selv om det ser ut som om menn har flere rettigheter enn kvinner, har kvinner noen retter som ikke menn har, for eksempel retten til å bli underholdt og til ukrenkelighet, noe som blir respektert selv av de mest grove og krigerske.
Straffer:
Koranen beskriver straffer for ulike forbrytelser, men skiller ikke mellom kjønnene. Likevel kan det i saker som omhandler seksuelle forbrytelser (utroskap) skje at en kvinne lett blir funnet skyldig fordi hun blir gravid, mens det er vanskelig å anklage mannen siden islam krever fire vitner for å gå til sak om utroskap.
Noen lærde skiller ikke mellom voldtekt og ekteskapsbrudd mens andre gjør det, uansett er det enighet om at ved den første forbrytelsen skal ikke offeret saksøkes. Dette skaper enda mer komplikasjoner, siden kvinnen ikke kan gå til sak uten å ha fire vitner (selv i voldtektssaker). Andre lærde er enige om at voldtekt ikke kan behandles som ekteskapsbrudd og krever strengere straffer for hiraba eller ufred på jorden, som nevnt i versenen, og som ikke krever fire vitner for å bli reist.
Kvinner som slaver:
Både da Koranen ble åpenbart og senere tok islam slaveri som en opplagt institusjon, slik som ellers i den gamle verden. Likevel mildnet islam slaveriet ved å anbefale vennlighet og slavefrigjøring som gode gjerninger, og ved å erklære at mishandling av slaver ville føre til fortapelse. Islam tillater intime forhold mellom en mann og hans kvinnelige slave utenfor ekteskap, referert til i Koranen som ma malakat aymanukum eller «hva dine høyre hender besitter», men han kan ikke bo sammen med en kvinnelig slave som tilhører kona hans. Heller ikke kan han ha forhold til en kvinnelig slave hvis hun er eid av flere, eller allerede er gift. Hvis den kvinnelige slaven har et barn med eieren sin, får hun tittelen Umm Walad (Mor til et barn), noe som hever statusen hennes siden hun ikke lenger kan bli solgt og blir juridisk frigitt hvis eieren dør. Barnet er automatisk født fri, siden faren (dvs. eieren) er en fri mann. Selv om det ikke er noen grense for hvor mange konkubiner eieren kan ha, skal de vanlige ekteskapslovene følges, slik som at han ikke kan ha intimt forhold til søsteren til den kvinnelige slaven.
Koranen ga slaver retten til å inngå kontrakt med eierne sine, om at de skulle betale en viss sum penger i en angitt tidsperiode eller utføre en spesiell tjeneste for eierne (mukatabat), når dette var gjort ville de være fri. Som det står i Koranen:
«Om noen av de slaver dere eier ønsker frihetsbrev, så skriv dem det, om dere vet om noe godt i dem. Og gi dem noe av den rikdom som Gud har gitt dere.» Koranen
Denne mukatabat-retten ble gitt mannlige og kvinnelige slaver. Før dette hadde stegvis forskjellige andre bestemmelser blitt gitt, som ledet frem til denne.
Ekteskap:
I islam er ekteskapet vanligvis en offentlig erklæring av en kontrakt mellom en mann og en kvinne, om å leve varig som ektemann og kone. Den blir deklarert av en ansvarlig person i nærvær av andre, med stort alvor og høytid, etter at han har holdt en preken for å råde og rettlede dem. Dette kan dog variere blant ulike muslimer, f.eks. har shia muslimer Nikah Mut‘ah som er helt anderledes. Islam tillater ekteskap mellom muslimske menn og dydige kvinner fra Bokens folk (jøder og kristen).Noen betrakter likevel denne tillatelsen som betinget, siden den ble gitt da islam var i ferd med å vinne innpass i det polyteistiske arabiske samfunnet og de fleste kvinnene ville anta islam, da det aktuelle verset begynner med ordet ‘اَلْيَوْم’ (Idag).Forutsetninger for ekteskap omfatter blant annet:
Ekteskap skal innebære medgift. Det er et beløp eller en gave som ektamannen gir til sin kone. Etter at medgiften er bestemt, kan han og kona i fellesskap endre beløpet eller når det skal betales. Noen muslimer insisterer på at ektemannen skal betale medgiften til kona før de ligger sammen. Medgiften skal ikke betraktes som en gunst, men som en forpliktelse. Den skal gis i henhold til konas sosiale status. Islamske lærde betraktes den som en måte å vise ekteskapets alvor og som en forberedelse for ektemannens side på det ekteskapelige ansvar.
Den andre forutsetning for ekteskap er ærbarhet. Islam gir ikke en utro mann lov til å ekte en ærbar kvinne eller omvendt, unntatt hvis saken ikke har vært brakt til retten og de to har renset seg fra sin synd ved oppriktig anger.
Ifølge islamsk lov kan ikke kvinner bli tvunget til å gifte seg mot sin vilje.
Skilsmisse:
Reglene for Talaq (skilsmisse) varierer mellom de viktigste islamske retningene. Viktigst er at shia og sunni muslimer har forskjellige regler for å iverksette en Talaq. Både i shia og sunni tradisjon er skilsmisse først og fremst en rett for menn. Hvis kvinnen ønsker en skilsmisse, må hun be retten om skilsmisse.Den fraskilte kvinnen beholder medgiften sin og alt ektemannen har gitt til sin kone.
En konens rettigheter og plikter:
Islam anbefaler et harmonisk forhold mellom ektemann og kone. Den legger hovedansvaret for inntjeningen på ektemannen. Begge blir bedt om å tilfredsstille den andres seksuelle behov. Ektemenn blir bedt om å være snille mot konene sine og konene blir bedt om å være lydige overfor ektemennene sine. Koranen understreker også viktigheten av å rådslå og bli enige i fellesskap når det gjelder famileavgjørelser
Behandling av opprørske koner
Når det gjelder opprørske koner blir ektemannen bedt om å presse henne til å endre seg, deretter å nekte å dele seng med henne, og som en siste utvei har ektemenn lov til å formane konene ved å slå dem (som normalt beskrives som mildt og som ikke etterlater merker).
Retningslinjer for enker
Koranen forbyr enker å innlede forbindelser før fire månesykler og ti dager etter ektemannes død. Som Koranen sier:
«Når noen av dere dør og etterlater enker, så skal disse personlig avvente fire måneder og ti dager. Når de har nådd sin frist, har dere intet ansvar for hvordan de ordner seg, - på vanlig måte. Gud er vel underrettet om hva dere gjør. Det er ingen synd å antyde ekteskapstilbud (til dem), eller ha tanker om slikt. Gud vet at dere vil tenkte på dem. Men gjør ingen hemmelig avtale, med mindre dere fører redelig tale.» Koranen
Islamske lærde ser på denne retningslinjen som en balanse mellom det å sørge ektemannes død og å forsvare enken mot fordømmelse ved at hun blir interessert i å raskt gifte seg på nytt etter ektemannes død.
Ektemenn skal skrive et testamente som gir konene ett års bovære og underhold, unntatt hvis konene selv forlater huset eller foretar lignende skritt. Som Koranen sier:
«De som dør og etterlater enker skal testamentere til fordel for sine enker, ett års underhold med borett. Men hvis de flytter, påligger dere intet ansvar for hvordan de ordner seg, - på vanlig måte. Gud er mektig, - vis.» Koranen
Kvinner som islamske lærde, imamer og ledere
Kvinner, så vel som menn, oppfordres i islam til å utdanne seg så mye som de kan, derfor er det ikke noe galt i lærde kvinner. På den annen side er mange mot retten til å la dem få en offisiell posisjon i en masjid. En grunnleggende oppgave for en imam i en masjid er å lede salaher, eller fellesbønner. I alminnelighet får ikke kvinner lov til å lede fellesbønner, men noen hevder at Muhammed tillot Ume Warqa å lede en fellesbønn i Darmoskeen.
Ifølge en sunni hadith:...Da Allahs profet fikk vite at perserne hadde kronet Khosrau som sin leder sa han, "Slike folk som ledes av en kvinne vil aldri ha suksess. Mal:Bukhari
Noen muslimer argumenterer med at Muhammeds kone Aisha, som både deltok i politikk og som tjente som en ledende autoritet på hadith, er et eksempel på en mulig rolle for muslimske kvinner. Andre muslimer er svært uenige, de ser på Aisha som et mørkere lys siden hun opponerte mot Muhammeds fetter og svigersønn Ali. Andre eksempler omfatter utnevnelsen av Ume Warqa og Samra Binte Wahaib som ledere for markedskomiteen i Medina og Mekka av Umar, den andre sunni Kalifen.
Noen hevder at Koranen gir kvinner rett til å delta i offentlige saker, siden det er eksempler på kvinner som deltok i alvorlige diskusjoner og til og med diskuterte med Muhammed selv. Videre diskuterte en kvinne med Umar under kalifatet hans i moskeen, underbygget standpunktet sitt og fikk ham til å erklære i nærvær av flere personer: «En kvinne har rett og Umar har feil».
Kritikk
Kritikere av islam påpeker at islamsk rett fungerer kvinnediskriminerende i forhold til arv og skilsmisse.
А если вы не спешите угнаться за уходящим летом, можно пройтись по магазинам распродаж: здесь можно купить одежду и обувь со скидкой на любой сезон. Магазин распродаж «Trevis Jordan» - место, где сбываются мечты об одежде именитых марок: «Christian Lacroix», «Cerruti Blue», «Corneliani», «Patrick Cox», «Plein Sud Jeans», «Roccobarocco», «Vivienne Westwood». Огромный выбор и приемлемые цены не позволят вам уйти без покупки. В настоящее время представлена летняя коллекция прошлого сезона, которую можно приобрести с 80%-ной скидкой: ти-шотка «Christian Lacroix» - 1485 р., брюки женские «Roccobarocco» - 2228 р., юбка «Vivienne Westwood» - 1665 р., сабо «Stephane Kelian» - 3353 р., джинсы мужские «Cerruti Blue» - 2228 р., пиджак «Corneliani» - 3735 р., туфли мужские «Barkly» - 2970 р. В магазине «Rafa» вы найдете обувь от самых известных итальянских модельеров со скидкой до 60%. Женская одежда «Cavalli», «G.F. Ferre», «JS Exte», «Ungaro», «Versace» распродается в магазине со скидкой до 70%.
